tirsdag 1. august 2017

«Senteret» av Victoria Durnak

Utgitt av Flamme forlag 2017

Romanens jeg-person er ei ung kvinne som nylig har fått barn. Barnefaren har hun ingen kontakt med; han ønsket ikke at barnet skulle bli født, og hun har uansett flyttet til Skien der hun leier en liten leilighet, kanskje for å gi seg selv en ny, frisk start på et nytt sted?
Hun kan ikke kjenne at hun føler kjærlighet til datteren sin, dagene er lange og innholdsløse. Hun er ensom og på trilleturene med barnevogna går hun ofte på kjøpesenteret. Der møter hun mennesker hun kan tenke seg å bli kjent med, og gjør med vekslende hell fremstøt for å opprette kontakt med noen av dem.

Boka har flere temaer, som manglende morsfølelse, hvordan viktige ting i livet kan skje uten at man velger eller får til å styre det helt selv, ensomhet, og hva som kan foregå på et kjøpesenter nær deg. Kanskje var det scenene fra livet på kjøpesenteret som fascinerte meg mest ved romanen. Jeg får assosiasjoner til boka Død som en dronte av Marianne Fastvold (Gyldendal 1994), som jeg husker som en meget bra bok. Kanskje noe for deg, om du likte denne av Durnak?

Jeg har av Durnak før lest Torget, også den interessant lesning. Jeg blir kanskje litt nedstemt av å lese romaner som Senteret, men man skal jo ikke være redd for å la seg utfordre som leser, og hovedpersonen gjennomgår en endring, slik at situasjonen virker ganske lys der boka slutter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar