søndag 30. juli 2017

«Et farlig veddemål» av Joy Fielding

Oversatt av Sigrid Grande
Utgitt av Cappelen Damm 2011

Will sitter med halvbror og kjekkas Jeff, samt Jeffs kamerat Tom på en bar. De betrakter ei fin dame som sitter alene og slapper av med en drink, og i den anledningen gjør de et veddemål: Den av de tre som får dama til sengs, vinner 100 dollar fra hver av de to andre.
Med litt hjelp fra bartender Kristin, som er Jeffs samboer, kommer de i kontakt med dama, og overraskende nok - for alle tre - er det Will som forsvinner ut av baren sammen med den ettertraktede dama. Men er alt så enkelt og greit som det ser ut?
Det skal vise seg at veddemålet - som virket uskyldig nok i utgangspunktet - utvikler seg til et livsfarlig spill...

Denne romanen var faktisk spennende - passet glimrende som lett sommerlektyre. Jeg vet jeg har lest romaner av Fielding før, og her fikk jeg bekreftet at jeg liker skrivestilen.

«Kjemiske hjerter» av Krystal Sutherland

Oversatt av Stian Omland
Utgitt av Gyldendal 2017

Grace, den nye jenta på skolen, fanger umiddelbart interessen til Henry. Da hun - om enn noe motvillig - blir med i redaksjonen for skoleavisa, er Henry veldig glad for muligheten det gir ham til å bli bedre kjent med henne.
Han blir lettere forvirret av at hun gir ham motstridende signaler; det er som om hun både vil og ikke vil bli kjent med ham, som om hun veksler mellom å like ham, og andre ganger virker helt likegyldig til ham. En slik oppførsel er jo ganske mystisk. Og hvorfor går hun kledd i for store gutteklær som skjuler fasongen? Og hvorfor halter hun og går med stokk?
Henry aner at det handler om noe i livet hun levde før hun kom til hans skole. Hun må ha opplevd noe vanskelig, men hva? Og kan han hjelpe henne til å få det bedre med seg selv?

Jeg likte aller best tonen i denne boka - den er munter og kvikk. Men innholdet er ikke lett, og utover i boka kjenner jeg at det går tyngre, man må jobbe for å komme seg gjennom.

Engasjerende om kjærlighet, kjærlighetssorg og andre typer sorg, om å være ung og hardt prøvd.


mandag 10. juli 2017

«Høyest av alt» av Tanis Rideout

Oversatt av Kia Halling (pseudonym for Mari Osmundsen)
Utgitt av Pax forlag 2013

1924: George Mallory skal gjøre sitt tredje forsøk på å bli førstemann på toppen av Mount Everest. Imens venter kona Ruth hjemme med de tre barna. Vil han lykkes i å komme på toppen denne gangen? Og vil han da endelig kunne få ro, slik at han kan holde seg hjemme i fortsettelsen, slutte med å reise vekk på de lange ekspedisjonene sine?
Det er vanvittig tøft å klatre i høyder mennesker ikke er skapt for å leve i. Men det er også tøft å være den som venter hjemme, vekslende mellom håp og tvil, og alltid med frykten for at det skal gå galt...

Dette er en historisk-biografisk roman basert på virkelige mennesker og hendelser. Kjenner man historien om erobringen av «den tredje pol» Mount Everest, vet man at George Mallory ikke kom hjem til Ruth denne gangen; han og klatreren som var med på framstøtet - Andrew Irvine - forulykket, sannsynligvis på vei ned etter kanskje å ha nådd toppen. Om de hadde vært på toppen og døde på veien ned, eller om de falt på veien opp, er det ingen som vet.

Jeg fant romanen noe tung å komme gjennom. Fortellerperspektivet skifter mellom Ruth, George og Andrew Irvine (i boka kalt Sandy), det er også mange tilbakeblikk på hva som har skjedd før bokas handling. Dessuten synes jeg oversettelsen kunne vært bearbeidet mer med tanke på å få til godt norsk språk, med bra flyt.
Men en interessant roman er det uansett. Fremdeles er det en gåte for meg hva som driver folk til å utsette seg for slit, pine og livsfare. Ikke bare én gang, men gjentatte ganger.

tirsdag 4. juli 2017

«Lufte gaupene» av Julie T. Stangebye

Utgitt av Gyldendal 2017

Jeg-personen i romanen er ei ung kvinne som i romanens nåtid er kjæreste og samboer med Viktor. Hun sliter litt med å finne seg rette eller slå seg til ro, tenker tilbake på hvordan de møttes og nærmet seg hverandre, og hun tenker også tilbake på tida før de ble sammen, da hun tydeligvis hadde et nært forhold til venninna Pernille. For øvrig synes jeg det er vanskelig å fortelle noe om handlingen i boka.

Jeg likte boka, synes forfatteren skriver originalt og godt, men jeg kunne kanskje ønsket meg en mer tydelig struktur i fortellingen - en retning, et tema, handling eller innhold som fører et sted.
Uansett er dette en fin debut, og jeg kommer til å følge med på hva forfatteren kommer med senere.

Har du lest boka? Hva synes du i så fall?

«Amundsens siste reise» av Monica Kristensen

Utgitt av Press 2017

25. mai 1928 havarerte italieneren Umberto Nobile med luftskipet Italia. Planen var å fly fra Svalbard til Nordpolen, men på returen gikk det galt, luftskipet falt mot isen og ble slått i stykker. Én mann ble drept momentant som følge av krasjlandingen, noen av mannskapet forsvant med ballongen, mens resten med Nobile i spissen, strandet på isen. Flere ble skadd i den ublide landingen, blant annet Nobile selv.
De fant radiosenderen og greide å få den operativ, sendte jevnlige nødsignaler som etter hvert ble fanget opp.
Flere startet nå å igangsette redningsaksjoner, blant dem også den kjente polfarer Roald Amundsen. Han kom ikke med i den offisielle norske redningsaksjonen, men fikk tak i et fransk fly, Latham. Flyveren var også norsk, Leif R. Dietrichson. Til sammen i ekspedisjonen var de seks stykker.
Latham tok av fra Tromsø 18. juni 1928. Tre timer etter at flyet tok av mottok man siste livstegn fra Amundsen, flyet var da underveis mot Bjørnøya. Fly med mannskap forsvant, og man vet ikke hva som hendte. Sannsynligvis har de havarert, men hvor? Funn man har gjort av fly- og vrakdeler kan tyde på at de havarerte, men overlevde og forsøkte å reparere flyet for å komme seg hjem.

Jeg liker polarlitteratur og fant boka interessant, men den er ganske tung å lese som følge av oversikten man må ha over mange navn og fakta. Kanskje kunne en gjennomarbeidelse av språket, med tanke på å gjøre boka mer lettlest og fortellende vært bra, men det har nok også vært viktig for forfatteren å gjengi alt så korrekt som mulig.

Og tittelen? Boka handler kanskje mer om Nobile og hans ekspedisjon, eller Nobile og hans menns kamp for å overleve. Roald Amundsen er ikke spesielt tilstedeværende i boka; han vaker mest i bakgrunnen, litt gåtefull og taus, for så å feide helt ut. Men det kan da også passe; i 1928 var Amundsen i ferd med å bli gammel og sliten, og vennene var få. Kanskje lengtet han tilbake til isen, kanskje drømte han om dagene han ble hyllet som helt og hadde et ønske om å gjenoppleve noe av viraken? Han kan også ha sett det som sin plikt å bidra med all sin erfaring fra isen.